Inshallah

Har vært i Egypt i litt over 2 uker nå. Hadde noen insistert på at jeg har vært her to dager eller to måneder så hadde jeg nok godtatt det. Konseptet tid mister fort mening når man opplever mye nytt. Og det har jeg virkelig gjordt her. Vi annkom ti dager før fadderuka begynte for å skaffe oss leilighet. Da vi to dager senere var leieboere i en kjempestor leilighet i 31. etasje på Zamalek(en øy i Nilen) med utsikt over hele byen trodde vi det var for godt til å være sant. Spesielt siden vi bare betaler 2000 kr i måneden hver. Men så langt alt bra. Bortsett fra en litt ustabil heis. Men med hyggelige bawaer(dørmenn) går det greit. 

Image

 

Siden vi ankom på slutten av ramadan var Kairo overraskende stille. Bortsett fra da solen gikk ned og folk samlet seg i gatene for å feire. En egyptisk bekjent og hans bror var snille nok til å ta meg og de tre andre jentene fra UiO på en rundttur rundt Kairo under Eid. Vi besøkte fem forskjellige bydeler, så solnedgangen fra en bakketopp, spiste tradisjonel middag med andre Kairobeboere og røkte shisha på fortauskafé. Vi kjørte og innom Tahrir-plassen for å se på folkemengden, men våre egyptiske venner ville ikke la oss gå ut. Som jente er det vanskelig å unngå tafsing når man beveger seg der det er mye folk. Folk flest er veldig hyggelige, men noen forholdsregler må vi ta. Selv om det har vært over 35 grader hver dag går vi alltid med lange skjørt eller bukser og dekker til skuldre. Men det går helt fint å tusle rundt i byen så lenge vi er flere. Vi fire jentene har allerede rukket innom gamlebyen med sine smale gater, små kafeer man kan drikke te, vakre moskeer som roper ut bønn fem ganger i døgnet og trange, fargerike markeder. 

Image

For å unnslippe heten og kaoset 18 millioner mennesker kan lage tok vi toget et par timer nordover. Til Alexandria og  middelhavskysten. Skulle jeg begynt å fortelle om historien til Alex, Kairo og resten av Egypt ville jeg aldri bli ferdig. Uansett hvor man snur seg ser man en bit av fortiden. Men jeg nøyer meg med å fortelle hva jeg ser og opplever så får dere lese dere opp selv på resten:) 

Alexandria, Cleopatras by, ser ut som en litt sliten britisk koloniby. Store hus med vakre fasader ligger langs strandpromenaden. Til høyre ser man biblioteket i Alexandria og langs vannet sitter kjærestepar og fiskere og nyter den avkjølende sjøbrisen. Alexandria er en veldig vanlig ferieby for Egyptere om sommeren så vi var ikke alene kan man si. Fra solen gikk end til langt på kveld var gatene fylt av barnefamilier og ungdommer som gikk rundt eller satt på kafe langs promenaden. Det var små tivolier for ungene og musikk fra alle gatehjørner. Vi storkoste oss med å rusle rundt og bare se. Når vi ble sulte gikk vi inn på en av de mange fiskeresturantene og pekte ut det vi ville ha. Litt senere sto det en grillet fisk og et utvalg småretter på bordet. Ca 45 kr. 

Image

Ved hjelp av en hyggelig taxisjåfør klarte vi å finne en de lokale minibussene som gikk til kysten. vår plan var å dra til et av hotellene og låne deres strand. Men da det viste seg at resortene der tok 400 kr for det måtte vi endre planer. Da vår bussjåfør foreslo å kjøre oss til en offentlig strand, vente der så lenge vi ville og kjøre oss tilbake til Alexandria for 100 kr så syntes vi det var en ganske god deal. Siden det faktisk er 1,5 timer til Alex. Det var en offentlig strand med bare Egyptere så det ble ikke noe soling i bikini på oss, men det var en del av morroa. 

Image

Dagen etter vi kom tilbake til Kairo tok vi skolebussen ut til den gigantiske og helt nye campusen til AUC. Våre egyptiske faddere tok oss med på guidet tur til Pyramidene og Koptiske kairo samt fine middager ved Nilen. Vi hadde også en velkomstfest med alle de internasonale studentene. Vi er rundt 100 stk. De fleste er amerikanere, men skandinavere er og å se. De har flere gratisturer i løpet av semesterer til bl.a. rødehavet og ørkenen så vi blir nok en sammensveiset gjeng etterhvert. Merker at man fort blir litt for godt vant her når jeg beskriver tur til pyramidene med en setning. Alt er så stort, overveldende, pakket med historie og så utrolig anderledes enn Norge at man ikke klarer å ta alt inn over seg. Gleder meg nesten litt til hverdagen setter inn. 

Image

Vi har allerede hatt en liten innflyttingsfest hvor vi oppdaget takterassen vår og igår var vi en gjeng med skandinavere, amerikanere og egyptere som leide en blinkende, musikkspillende partybåt på Nilen. Den var yalla kan man si og det er nok noe vi kommer til å gjøre igjen. Også ølhallen ved Taharirplassen og takterassen vi dro til etterpå blir nok en helgetradisjon. Alkohol og festing er mulig å få til her i Kairo hvis man vil. Man må bare vite hvor man skal gå. 

 Image

På søndag begynner skolen for alvor og mellom pugging og oppgaveskriving skal jeg få til litt blogging. Maselema så lenge:)

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s