Anne

Halvveis

Tre S’er kan lett oppsummere de siste ukene mine. Skole, Sara og Spring Break. Det er morsomt (eller egentlig ikke, det er ganske så kjipt) å lese om hvordan alle reiser ut og starter på skolen, mens jeg gjør meg klar for eksamen. De to siste ukene har vi hatt Spring Break noe som innebærer at jeg nå er over halvveis i semesteret. For å ta en kort statusoppdatering kan jeg jo si at jeg fortsatt trives, er noe lei maten, prøver å slutte med kaffe, samt har tråkket på en kråkebolle.  Nå en noe mer utfyllende versjon av livet.

All blacks vs. The Wallabies

Skole
Skolearbeidet her er helt annerledes enn hjemme og skippertak er ikke mulig. Om tre uker skal jeg lever fire stiler og holde en presentasjon. Så skal jeg begynne å lese til eksamen.  Men som jeg har sagt flere ganger før: fagene er spennende, foreleserne flinke, og pensum oversiktlig, så jeg kan ikke klage. Selv om arbeidsmengden kan virke uoverkommelig til tider vet jeg med meg selv at det handler mye om mine prioriteringer. Er bedre kjent med Auckland by, enn med dens lesesaler. Det skjer så mye hele tiden og det er så mye jeg vil være med på at skolearbeidet til tider kommer i andre rekke.

De siste ukene har jeg vært utrolig sliten. Det er noe som skjer så ofte, så mye kaffe som skal drikkes, så mange å sladre med og så mye som skal sees, oppleves, tas inn. Derfor tok jeg en beslutning for noen uker tilbake. Vi hadde planlagt en omfattende tur til Sør øya, hvor vi skulle kjøre rund i to uker, jeg trakk meg fra den, og bestilte meg en tur til Samoa i stede. Jeg delte opp ferien i to deler, med en uke i Auckland og en på Samoa. Veldig fornøyd med valget for det innebar at jeg fikk tilbringe enda mer tid med en som jeg synes det er sånn passe ok å henge med.

Besøk

Sara
Etter å ha vært borte hjemmefra i to måneder og kun vært rundt nye mennesker var det utrolig moro når Sara dukket opp her. Etter noen intense timer med dag for dag oppdatering over thaimat falt rutinen fort på plass med te, sjokolade, frukt og Big Bang Theory. Det var virkelig deilig å snakke med en som kjenner meg fra før og som det ikke er nødvendig å forklare alt for. Det var også morsomt å kunne vise frem byen og jeg tok meg selv i å være litt stolt. Vi gikk på Mount Eden, Queens street, The Domain og noen andre ’must see’ ting, men ble mest shopping og sladring. Det som imponerte mest var Chocolate Boutique og den italienske is sjappa. Steder jeg hadde lite imot å vise frem. Etter at Sara dro og jeg var alene, var jeg brått fryktelig alene. Hadde en dag her hvor jeg ikke kjente noen, ikke fikk tak i gutta på Samoa, fikk litt hjemlengsel osv. Fikk dette nøye kurert dagen etter da jeg satte meg på flyet.

Solnedgang

Markedet i Apia

Samoa
Den lille øya i Stillehavet ga meg virkelig en liten overraskelse. Etter to år med prat om ikke å undervurdere utviklingsland og tanker om det alltids vil være internett i nærheten, befant jeg meg brått på en øy nesten uten minibanker, åpne busser, null TV eller varmtvann, mennesker som ikke hadde hørt om Norge, samt bodde i åpne hytter. Det var virkelig fantastisk! Ettersom jeg kom på søndag formiddag var jeg noe usikker på hvordan jeg skulle kommer meg til der guttene var, da det ikke går busser på søndager. Heldigvis for meg fant jeg en kos indisk dame på flyet som skaffet meg taxi og ordnet alt. Etter at vi hadde vært hjemme hos henne og familien og spist lunsj                                                  så klart. En utrolig morsom opplevelse som ga meg en påminnelse om hvor mange fantastiske mennesker en kan møte ved å se åpen, vennlig og fortapt ut.

Reisefølget

Vi reiste litt rundt på hovedøya Upolu og bodde i Beach Fales på stranden, samt en natt i hovedstaden Apia. Det meste av tiden brukte jeg på å lese pensum, men så lenge pensum var fantasy bøker om engler og vampyrer gikk det lett. Og så klart… all lesing foregikk på stranden, kun iført bikini og solbriller. Strendene var de vakreste jeg noen gang har sett, vannet var så varmt at du kunne bare sitte der og nyte livet. Det ble noen kvelder med drinker og øl, samt noen steder der vi ikke hadde elektrisitet i falen, så vi var i seng kl 21. 11 timers netter og blunder tre ganger om dagen – det var et godt liv. Alt gikk på ’Samoa time’ som betydde at bussene kom mellom 13-13.30/14.30, husene var malt i alle regnbuens farger og alle hadde faler der de tilbrakte fritiden sin. Det var et rolig, bedagelig liv. Jeg likte det.

Beach fale

Det var deilig å komme hjem på søndag til alle på Grafton, det er rart hvordan noen av menneskene jeg ikke kjente for to måneder siden har blitt som familie. Nå er det tilbake til hverdagen, med noen intense uker før det er ut på nye eventyr. Planene begynner å falle på plass, først kommer mamma ned en tur og sammen skal vi til Sørøya, når hun drar hjem drar jeg videre, først to uker til Fiji før en uke på Hawaii, så hjem. Billettene er ikke bestilt ennå, men jeg gleder meg alt! Avslutter med noen bilder til fra ferien.

Peace

Lesesalen

Svett og sliten

Hovedveien rundt øya

Kajakken vi brukte

En fisker i det fjerne

Beviset på at faktisk har vær på stranda… Har ingen tan å vise til mer.

Fra falen

Busser med større basskasse enn motor

Strikkhopp fra Auckland Bridge

De som maser, maser ej forgjeves. Det er klart for oppdatering nr. 2. Reist rundt, hoppet fra en bro, fått venner, gjenopptatt en heftig kaffeavhengighet, begynt på skolen, fullført to bøker, gått meg vill i en bygning, løpt i undertøyet gjennom en forelesningssal, gått tur, falt på ræva. Og det var vel stort sett det.  For de som ikke er så glad i å lese er det bare å stoppe nå. Dere har fått med dere det viktigste.

Siden sist har ukene vært nokså fulle, og med det mener jeg konstant action. Helgen før vi begynte på skolen samlet vi en gjeng og dro til Rotorua. Vi leide bil og dro av gårde, været var med oss og det var en kjempetur! Overalt i byen er det varme kilder og byen var fylt med damp og svovellukt. Vi Zorbet, noe jeg hadde sett frem til lenge. Dette må kvalifisere som en av de tryggeste og mest meningsløse ekstremsportene som finnes (det er en ekstremsport, jeg har sjekket). Tenk: stor ball fylt med vann, to jenter inni, ballen dyttes ned en bakke. Hylene kan høres gjennom hele vår fantastiske video. Utrolig gøy! Etter en hel dag med sightseeing og Zorbing dro vi til noen varme kilder. Dette må virkelig kvalifisere som et av de mest spesielle øyeblikkene hittil på turen. Kildene var midt ute i skogen, ingen lys, ingen andre lyder enn vannet som fosset, og glovarmt vann. Å sitte der i det varme vannet med stjernehimmelen over oss, med en kald øl i hånden, var virkelig et øyeblikk jeg aldri vil glemme. Etterpå ble det pizza og party!

Hele gjengen

Hele gjengen etter Zorbing

Sarah og meg

Å bo her på Grafton er mye det samme som å bo på folkehøyskole – har jeg blitt fortalt. Det er kjempesosialt og det er veldig mye som frister mer enn å lese pensum. Vi har allerede hatt en fest ABC – All But Clothes som innebar, ja… alt utenom klær. Som den samfunnsgeografen jeg er var jeg ikledd kart. Og teip, store mengder teip. Ellers så koser vi oss med å henge rundt og ta livet med ro, samt utføre ’pranks’. Etter å ha lurt de fleste andre kom jeg hjem en dag og fant rommet mitt fylt med ballonger. Senga, skapet, gulvet, ballonger over alt! Det var virkelig det søteste pranket noensinne. Den nye livsregelen min er enkel: legg aldri fra deg nøkkelen. Den siste uken har blitt brukt på scavenger hunt, noe som har innbåret spising av rå løk og offentlig sang, dans, nakenhet og andre ydmykelser. En tradisjon her på Grafton, hvorfor er noe uvisst for meg, da jeg ikke ser hvordan noen vil utsette seg selv for slikt flere ganger. Håper vi vant i det minste.

Ballonger på senga

ABC fest

Gjørme over alt

Forrige helg var vi på tramping tur. Tramping er det New Zealandske ordet for å gå tur, og det er en aktivitet som viser seg å være svært så populær blant de internasjonale studentene. Turen vi var på var virkelig helt fantastisk! Bratte fjell, svarte strender, huler – den hadde alt. Ryktet sier at New Zealand ligner på Norge, jeg er uenig. De deler kanskje noe av villheten, men naturen her har en annen atmosfære og allsidighet. Den minner til tider om jungel, før den plutselig blir til en slette med bølgende fjell rundt, før du møter øde strender med kvikksand og lumske strømmer. Turen vår var tøff, og takket være større mengder gjørme satte jeg rekorden med tre fall og et blåmerke på rumpen som ligner skummelt mye på Australia.

Semi-intelligente tanker. Er nå ferdig med fire uker på skolen, og det er tøft. Fagene mine er kjempespennende og foreleserne fantastiske, men når noen ganske heavy fag kombineres med et ganske omfattende sosialt program blir dagene fulle. Fagene jeg tar er Engelsk – Fundamental Questions: Desire, Politics – China in the World og Ethnic Violence and Nationalism, samt Anthropology – People and Cultures of the Pacific. Engelskfaget skremte meg først, men foreleseren er gal på en fantasisk måte, hun danser, hopper rundt, kommer med påstander som får klassen til å gråte av latter og har satt sammen en leseliste som for en samfunnsviter først virket skremmende, men nå bare er helt utrolig. Jeg får bruke dagene på å lese Tennessee Williams, Hemingway og Shange , samt se Blade Runner og I,Robot. Å sitte og analysere og diskutere disse bøkene faller så langt utenfor min vanlige komfortsone, men det viser seg at jeg er ganske god på det. Utenom at jeg aldri klarer å gjette at heltene er homo. Now i know.

Fagene her er krevende på en helt annen måte enn vi er vant til hjemmefra, min vanlige skippertakmetode nytter ikke her da prøver, innleveringer av forskjellige slag, tilbakemeldinger og evalueringer foregår kontinuerlig. Du har lite annet valg enn å lese og jobbe kontinuerlig. Jeg har også kommet til beslutning om aldri mer å klage på UiO sitt byråkrati. Etter å ha fått en 10-trinns modell med oversikt over hva jeg må gjøre for å få 20 min ekstra på eksamen, savner jeg faktisk UiO. Utenom dette, koser jeg med lesningene, dvs. de jeg faktisk gjennomfører. Har funnet meg en stille og rolig park med noen benker, hvor solen varmer og fuglene kvitrer. Når det ikke regner selvsagt, noe det gjør ganske ofte. Det at jeg setter meg ute vekker noe mistro blant Kiwiene, hvorfor jeg har dette behovet for å benytte hver eneste solstråle er noe fremmed for dem later det til. Jaja, mer plass til meg!

Leseplassen min

Fremover er Spring Break allerede planlagt, vi skal fly til Queenstown, hoppe fra høye ting, gå tur på rare steder, klarte opp et fjell, leie bil og kjøre oppover til Christchurch hvor vi skal levere bilen. Før dette inntreffer tre viktige eventer: nr. 1 – caving, nr.2 All Blacks vs. Australia (Rugby, for de uinnvidde), nr. 3 Sara kommer på besøk! Spesielt den siste gleder jeg meg veldig til! Hvem vet… kanskje jeg går så langt som å gi hun en klem.

Rotoura

Rotoura

Tramping

Tramping

Tramping

Post tramping

Treningstur til toppen av Mount Eden – byens lokale vulkan

Hopperne og brua

Før jeg innså hvor langt det var ned

Hei hei!

Her kommet et forsøk på mitt første blogginnlegg noensinne. Har nå kommet frem til Auckland og begynner alt å føle meg hjemme. Det har skjedd så mye de siste dagene så turen ned virker allerede fjern, men jeg skal prøve å begynne på begynnelsen. Turen i seg selv tok nærmere 35 timer og jetlagen sitter ennå godt i kroppen! Vi fløy med Singapore Airlines fra London, og wow, for et flyselskap! Det var virkelig fancy med meny du kunne velge fra, varme kluter før måltidene og evig strøm av snacks. Det ble minimalt med søvn på turen, kanskje tre timer til sammen, men må uansett si at det gikk veldig bra! Mye av æren for det går til Kristin og Ingunn som gjorde en fremragende jobb som reisekompanjonger!

Ankomst

Herre, jeg var sikker på å skulle knekke sammen i gråt og ringe hjem til mamma! Kristin og jeg bor på Grafton Hall, som er en studentbolig tilhørende medisincampus. Standarden her er veldig mye lavere enn forventet, isolasjon og varmeovner har de ikke, vi ble plassert på samme rom hvor vi kunne finne tånegler på gulvet og edderkopper i taket. Etter at edderkoppene var drept og negler fjernet føltes verden litt bedre, men ikke så mye. Men med litt søvn og en attitudecheck, bestemte jeg meg for at det faktisk ikke er så ille! Når liker jeg det faktisk veldig godt! Vi bor i et lite hus ved siden av det store bygget, så vi er ikke fult så mange om badet og vi har en liten veranda vi kan bruke. Huset ligger ut mot en liten kos gate på den ene siden og tennisbanen på den andre. Auckland i seg selv ga det beste førsteinntrykket, det er kjempegrønt og frodig over alt! Menneskene er superhyggelige og hjelpsomme. Trafikken derimot… for det første kjører de på feil side, for det andre har de et veldig annet prinsipp her i forhold til hjemme, her er det bilene først, og så får fotgjengerne ca 20 sekunder på seg til å løpe over gaten når krysset er tomt. Dette lover bra for en noe distré meg…

De første dagene
Misson nr. 1 – kjøpe varmere klær! Vi hadde lite annet valg enn å løpe ut og skaffe tykke gensere og bukser, vi var blitt advart, men denne kunden her! Fy søren… Det er så vidt over 0 om natten, mye pga strålende sol på dagen. Selv Kiwiene sier at det er unormalt kaldt for årstiden. Håpet er at det fort skal bli varmere så vi slipper å kjøpe mer varmt tøy, i mellomtiden fryser vi! Lørdag gikk med til shopping, samt en tur på byen på kvelden. På søndag ble vi med en gruppe andre internasjonale studenter på fergetur ut til et fantastisk kost område utenfor byen. Det var utrolig fint der og vi fikk oss en deilig dagstur!

Papirene
Om jeg må signere navnet mitt en gang til så tror jeg det klikker for meg! Det offisielle rådet vi har fått har vært å sende passene våre til Haag for å få visum, det noe mer uformelle, jungeltelegrafrådet har sagt at det ikke er noe problem å skaffe det når vi er her. Det er løgn, ren løgn! Det har tatt meg tre dager og et uvisst antall timer å få sendt inn papirene, så nå er det bare å krysse fingrene og håpe at de går igjennom. I tillegg er det papirer for å skaffe student ID, et eget kort som sier at du er over 18, som må signeres av politiet og levers på posten, samt alt med bolig og tilrettelegging av eksamen. Det har vært mye arbeid, men nå begynner det endelig alt å falle på plass, utenom mobil. Vil herved sende en stor takk til det intelligente mennesket som bestemte seg for å legge inn en sperre på Galaxy S3 som ingen vet hva koden er til. Takk, tusen takk! Setter min lit til mamma for en dag til, hvis ikke blir det en billigtelefon for semesteret.

Menneskene
Det er utrolig mange hyggelig mennesker her, foreløpig er det for det meste utvekslingsstudenter som oss, så det er lett å komme i prat med folk. I tillegg viser det seg at det er kjempemange nordmenn her! De dukker opp overalt, vi tror vi teller nærmere 25 som vi har møtt på disse dagene. Det er litt merkelig, men superkoselig! Vi har allerede møtt flere hyggelig mennesker og til helgen planlegger vi en tur til Rotoura, en turistby ca 3 timer utenfor Auckland. Her skal vi bade i varme kilder, grave oss ned i sanden og hygge oss før skolen begynner på mandag.

Det egentlige poenget med turen
Vi har allerede hatt velkomstmøte x2, samt vært på omvisning rundt på campus. Det er veldig fint, og veldig stort! Undervisningen begynner allerede til uka, så det er ingen tid å miste, det er bare å lære seg hvor ting er å finne. Opplegget later til å være mye av det samme som hjemme når det kommer til undervisning. Jeg vet ikke helt hvor mye jeg gleder meg til akkurat denne delen av oppholdet. Ingen andre jeg har møtt skal ta Bachelor of Art, så frykter for at det blir noen ensomme første uker på skolen.

Tror det var alt jeg hadde å komme med så langt! Har det kjempebra og storkoser meg J Gleder meg virkelig til de neste månedene! Håper alt er bra med dere der hjemme!

Peace out

9 thoughts on “Anne

  1. Så deilig! Nydelige bilder! Lykke til med semesterstart! sliter litt med å tenke ‘skole’ her jeg sitter i India…

  2. Nå leser jeg blogg også!!! Som mamma må jeg tilstå, ørten telefoner har ikke klart å framskaffe et menneske som er mer intelligent enn den idioten som la inn sperre på den nye telefonen. Vær obs om dere vurderer å kjøpe den. Sitt i så fall rolig i Norge og ikke tenk lenger enn til Svinesund.

  3. Treige meg leser ikke bloggen før nå. Høres utrolig spennende ut! Merkelig å se at det er høst/vinter. Men det hjelper vel å tenke på at det bare blir varmere:)

  4. Hvorfor kan man ikke kommentere under blogginnlegg, men bare nederst? Jeg ville bare si at jeg blir sjalu når jeg ser på bildene! Kan noen værsåsnill å vinne i lotto for meg så jeg bare kan loffe rundt i verden uten å gjøre noe konstruktivt?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s