Ingrid

Dette er en oppdatering

Klokken har bikket over tolv. Det er nå 1. november, som betyr at det er under en måned til vi forlater øya. Det kommer til å gå veldig fort! Skal prøve å utnytte tiden godt, pluss at jeg skal gjennom noen oppgaver og eksamener før den tid. Merkelig, plutselig ble det litt seriøst her. Men bare litt.

Siden sist har gekkoen på rommet mitt begynt å være ganske aktiv på kvelden og natta. Jeg våkner av den rare kvekkelyden den gir fra seg rett som det er (Kylie fra Texas påstår det høres ut som en glidelås). Veldig mange på campus har sin egen husgekko virker det som. Noen har dratt forholdet så langt som å gi de navn. Føler ikke jeg har kommet helt til det punktet, selv om jeg lurer på om jeg hysjet på den i går natt. Jaja, jeg fortrekker en gekko på natterangling fremfor en edderkopp i dagslys!

Ellers har jeg dratt til en foss som bærer det ærbødige navnet «La cascade Niagara», siden den skal minne sånn om Niagarafossen. Et kjapt søk på google viser bilder av et frodig vannfall. La Réunion har alle nedbørsrekorder mellom 6 timer og 15 dager, men «fossen» bar ikke akkurat noe preg av det. I januar er nok synet et ganske annet!
Uansett var det en hyggelig utflukt i et grønt og frodig område.

Burde egentlig stått i vannet her. Not impressed.

For to helger siden hadde vi en fantastisk roadtrip rundt øya, hvor det absolutte høydepunktet var å nå toppen av Piton de la Fournaise – vulkanen! Fredag dro vi til den sørligste byen på øya, og overnattet hos en som har hus der.

Roadtrip!

Lørdag gikk vi på markedet og var litt på stranden, før vi kjørte opp til gîten vi skulle sove på før turen begynte. Så tidlig som 02:30 ringte alarmen på søndag. Da var det bare å snøre på seg turskoene, pusse tenna, og sette i gang med en helt fantastisk tur! Halve turen gikk vi i lyset av stjernene (og tre hodelykter). Det eneste man kunne skimte var konturen av vulkanen der fremme, med melkeveien som liksom sprutet ut som lava. Folk har blitt religiøse av mindre. Vi kom frem til krateret akkurat tidsnok til å få med oss soloppgangen, før vi gikk hjem igjen i morgensola. For en tur! Kan ikke tro at det landskapet vi gikk i, faktisk er den samme øya som jeg bor på. «La Réunion aux mille visages, la Réunion aux mille paysages», kan man lese på mange skilt her. Enig!

Snart fremme

Vulkanen sett fra parkeringsplassen

Roadtripen ble avsluttet med å kjøre hjem igjen langs østkysten av øya, så nå har vi faktisk rundet den (bokstavelig talt). Denne øya er egentlig veldig liten! Tar kanskje halvannen time å kjøre fra nord til sør med bil (over tre timer med buss).

Det beste som har skjedd siden sist: KJÆRESTEBESØK! Har vært så heldig å få besøk av Alexander i åtte dager. Skal spare dere for romantisk kliss, men jeg kan komme med århundrets underdrivelse og si at jeg ble glad for å se han igjen.

Det har det vært veldig deilig å ta seg fri fra skolen en uke (vet ikke helt hva jeg tok meg fri fra), dra fra campus, forlate klamme Saint-Denis til fordel for hotell -og strandliv. Føler jeg fikk vist mye av øya på bare åtte dager. Alexander fikk virkelig med seg de viktigste høydepunktene; strand, fjell og foss. Ikke minst ble han tæn. Jeg har vært her i over to måneder… Det tok han to dager å bli mørkere enn meg. Er det noe jeg har lært på utveksling, så er det at jeg er hvit. Ikke at noen noensinne har tvilt!

Alexander og pensum på stranda.

Foss.

Okei da, dere skal få litt kliss.

Neste høydepunkt er besøk av mor og far, som kommer allerede på mandag!

Visdomsord

«Du kommer til å bruke den første halvdelen av oppholdet på å planlegge alt du skal gjøre, og den andre halvdelen på å stresse over alt du ikke har fått gjort.»

Storesøster Gabrielle fikk virkelig sagt det, da hun delte av sin erfaring fra oppholdet sitt i Lyon. Det er nemlig akkurat sånn det føles nå. Det er så utrolig mye jeg har lyst til å gjøre mens jeg er på øya, og så latterlig lite tid å gjøre det på, at det rett og slett ikke er mulig å få gjort alt.

Jeg vil bade i alle vannfallene, gå på alle fjelltoppene, ligge på alle strendene, spise all maten og se alle byene på la Réunion før vi drar. Et omfattende prosjekt, som blir vanskelig å gjennomføre. Mye skal vi likevel klare. I morgen skal jeg på en liten tur til et lite vannfall, neste helg blir det canynoning og bursdagsfeiring på stranden, og om to uker blir det tur til vulkanen! Målet om å spise all maten tror jeg også jeg skal nå – på nattmarkedet i går slukte jeg min egen kroppsvekt i fritert mat.

God mat! (Ja, jeg har på meg bukse. Tror jeg begynner å bli integrert! (Egentlig var det sykt kaldt den kvelden, men ikke si det til noen))

Vi har bestilt billetter til Mauritius, Namibia og Cape Town. Å tilbringe kun 3 dager på Mauritius er en skam, men vil man hjem til jul, må man kjappe seg litt. Ser på disse dagene som en bonus, siden vi i utgangspunktet bare skulle mellomlande! Jeg har innsett at Madagaskar vil forbli uutforsket fra min side inntil videre. Jeg har heldigvis skaffet meg venner og bekjente fra Mada, så da har jeg ekstra motivasjon til å reise dit om noen år. (Som om man trenger ekstra motivasjon for å reise til Madagaskar.. Det finnes lemurer der!)

Ser på forrige avsnitt, og blir slått av hvor sykt heldig jeg er! Vi har opplevd så utrolig mye fint til nå, og enda gjenstår over halvparten av oppholdet.

Bortskjemt hilsen,
Ingrid

I det siste..

.. Har det skjedd mye hverdagslig, og mye utenomhverdagslig. Her er en ufullstendig, punktvis oppsummering:

NEGATIVT:

– Organiseringen på dette universitetet er en vits. Det øyeblikket du tror du har funnet ut av hvilke fag du skal ta, hvor/når osv., må alt endres på, av all verdens rare grunner. Enten blir det ikke eksamen i det faget, eller så bare venter man noen uker lenger enn oppgitt med å ha forelesning. Så jeg har sett meg nødt til å gå bort fra min opprinnelige timeplan med fri mandag og tirsdag, til å nå bare ha fri på tirsdager. Jaja. Jeg fikk fagkabalen til å gå opp til slutt, ved å velge et topoengsfag: magedans! Lurer på hvor blide de blir på UiO når jeg sier fra, men nå er jeg så lei av å begynne fra start, at jeg bare kjører på. Jeg får kanskje problemer med godkjenning av utenlandsoppholdet, men i det minste vil jeg ha skikkelig bra hoftebevegelser mens jeg tar ekstra fag på Blindern.

– Internett var borte i 8 dager. Ikke at jeg telte. Denne perioden fikk meg virkelig til å innse hvor avhengig jeg er av internett. Hei, jeg heter Ingrid, jeg er internettoholiker.

POSITIVT:

– Internett kom tilbake. Trenger jeg si mer?

– Strandlivet er utrolig deilig. Tirsdag er blitt min stranddag, i tillegg til helgene hvis det ikke er turgåing eller andre aktiviteter på gang. Tar med meg notater for å i det minste late som om jeg studerer her, men ender som oftest opp med soving. Og bading. Og spising.

– Helg i Cilaos. Fikk besøkt den tredje kaldeiraen i helgen, og dette skriver seg ned som en av favorittopplevelsene så langt. Et herlig knippe turkamerater, en fin gîte, vakker natur, høytlesning fra fifty shades of grey (kleint), sokker i flip-flops og mye gåing er stikkord som beskriver turen. Første dagen gikk vi til la Chapelle; en grotte/canyon-formasjon med en foss på innsiden. Det så ut som om mørk sjokolade hadde rent ned fjellsiden. Nam. Dag 2 ble det en kortere tur til en annen foss, og jeg fikk kjenne litt på høydeskrekken jeg ikke visste jeg hadde, da Marie fant ut at hun skulle ligge på kanten av stupet.

Jack og Joe foran la Chapelle. Av en eller annen teit grunn er dette det beste bildet jeg tok av grotten!

– Jeg har begynt å bli tææn! Skulle vel egentlig bare mangle etter over en måned her, men nå må dere ikke glemme at livet her ikke bare er strand og moro. Litt universitet blir det mellom slagene, selv om jeg kanskje ikke fremstiller det sånn. Som fantastiske Jack fra UK sa det: «This university business is really ruining my holiday».

– Alexander kommer på besøk! Er sånn ca. superglad for det. Blir med det besøk av både kjæreste og foreldre i løpet av oppholdet her. Hurra! Tror jeg vil sette veldig stor pris på å ha fått besøk av de når jeg kommer hjem også, siden de vil ha lettere for å forstå hva jeg har opplevd.

Kan konkludere med at de negative punktene veies opp for (og vel så det) av de positive.

Vil også gratulere Sara med å endelig ha blogget. Jeg er rørt.

Takk for oppmerksomheten

En lørdag

I går var vi med på en heldagstur til østkysten av øya. Fuktig er et sentralt stikkord for dagen – fuktig luft og fuktige opplevelser!

Vi var på kino for å se lokalprodusert film, vi gikk tur, spiste kreolsk mat.. Men opplevelsen som sitter igjen etter dagen, er raftingen! Vi kunne prøve en stor raftebåt, to- eller enmanns-kano. Jeg satt i tomannskano, som var kjempegøy! Vi kantret ikke, men ble gjennomvåte likevel. Skoene mine tørker fortsatt på balkongen. Som den flinke bloggeren jeg nå har blitt, vet jeg at dere egentlig bare vil se på bilder, så her kommer de:

Dagens outfit

Alle måtte hoppe. Lover at det var høyere enn det ser ut som! Føltes høyt nok..

Elverafting i tropiske omgivelser. Helt ok.

Silly 1 og silly 2

Rettelse

Jeg presterte å skrive i mitt forrige blogginnlegg, at jeg har hatt dårligere forelesere på UiO enn på l’Université de la Réunion.

Denne fremstillingen medbringer feilaktighet.

I dag, mine venner, har jeg opplevd fasiten på dårlig undervisning. Du vet hvordan man noen ganger overdriver når man skal fortelle om hvor dårlig foreleseren var, også sier man at han sto rett opp og ned og leste fra et ark? Vel, i dag har jeg opplevd akkurat det, bare litt verre. Dagens foreleser SATT på en stol, og DIKTERTE til oss fra et dokument. Sånn at vi helt seriøst skulle notere hva han sa ord for ord.

Hele forelesningen gikk med til dette, og han kjører visst dette opplegget hele semesteret. Oh my.

Jeg har ikke ord for hvor unyttig det føltes å sitte der. Hvis du er så opphengt i at vi skal få med oss hva som står på dette dokumentet, kan du ikke bare dele det ut? Også bruke de to timene du har til rådighet på å faktisk forelese? (Eller bare la oss stikke på stranda i stedet?)

Dagens utblåsning. Pff.

Snakkes søndag, i mellomtiden skal jeg rafte. (Har det jo fint da, når jeg ikke er på skolen bare)

She’s alive!

Endelig kommet godt i gang med hverdagen her på øya. Tempoet begynner å roe seg ned, så nå har jeg tid til å oppdatere bloggen! Vil henvise til Marie sin bloggside, for å få en ganske utfyllende beskrivelse av de første ukene. Så skal jeg prøve å dekke andre hendelser hun ikke har skrevet om, selv om det blir litt repetisjon.

Vi var med på en såkalt «Campus d’été», som ble avluttet nå for en uke siden. Hadde egentlig ikke peiling på hva jeg meldte meg på, men nå er jeg veldig glad for at jeg var med. Det var mye mer omfattende enn jeg hadde trodd, med timer fra åtte om morgenen til fem-seks på kvelden. Noen utvalgte høydepunkter:

Da vi ble velsignet av en hinduistisk prest

Da vi gikk tur til Pic Adam

Da vi fikk holde skilpadder!

Det absolutte høydepunktet fra sommercampus, er nok siste helgen. Da var vi på overnattingstur til le Cirque de Mafate. Med fellesmiddag, bålbrenning, trommer og månelys, ble det en magisk opplevelse. Marie skrev mer om det.

Lien fra Belgia og meg

Fine Marie i bållyset

Flinke trommeslagere

Oups, var kaldt på 2-3000 moh.!

Ingen ekte réunionesisk middag uten rom!

Fine Dennis i morgensola

La Réunion er en vulkansk øy, som har utbrudd ca. hver 16. måned. Fikk forklart det sånn at utbruddene gjør at toppen av fjellet synker innover, siden all massen som skal holde grunnen oppe siver ut. Det finnes i alt tre sånne «cirques» her – cirque de Mafate, Cilaos og Salazie. Kjørte gjennom den siste, og gikk i den første. Cilaos håper jeg også å få oppleve mens jeg er her! Så du har disse grytene som stadig synker nedover, med bratte fjellskråninger på sidene! Utrolig nok er det mennesker som bor her. I Cirque de Mafate finnes det ikke biler. Skal du ut, må du gå en ganske slitsom tur. Vi gjennomførte et sosialantropologisk feltarbeid når vi kom frem til landsbyen vi var i, og min gruppe skulle finne ut av hvordan «bevegelsesmønstrene» til folk her er. Vi fant ut at noen drar ut så sjelden som en gang i måneden, men de fleste drar rundt en gang i uka til kysten. Da handler de, drar ut, leter etter kvinner (som et av intervjuobjektene så fint sa det), og finner på andre ting som man ikke kan gjøre inne i kaldeiraen. Når de har handlet kan de få kjørt inn varene med helikopter! Så visstnok leker ikke småbarn der med biler, de er jo ikke så kule. Det er lekehelikopter som er tingen!

Etter at sommercampus ble avsluttet, har vi hatt tid til å dra på forelesninger, finne ut av fag, fylle ut papirer osv. Men viktigst av alt – vi har hatt tid til å se oss litt rundt på øya! Noe av det som var bra med sommercampus, var at det var lagt opp til veldig mange ekskursjoner, så vi fikk sett oss rundt ganske mye. Men det ble likevel ganske begrenset. Øya er kjent som et fantastisk feriested, med fine strender, men det gikk nesten to uker før jeg var på stranda! Så tirsdag i forrige uke var vi en gjeng som endelig tok oss en tur til Saint-Gilles. Gledet meg kjempemye! Det var veldig deilig å komme på stranda, det var utrolig fint (men ikke fantastisk fint), så vi la oss ned og koste oss skikkelig. Men etter en stund lå alle erasmusene rundt omkring, med tepper over armer og ben, og hakket tenner. Vi valgte en dårlig dag å dra på stranda, med andre ord. Overskyet kombinert med kraftig vind gir en ganske kald strandopplevelse, selv på l’ile de la Réunion!

Alexandra koser seg

Den første strandturen var med andre ord ikke spesielt vellykket. Men i går – åh, i går! Magisk fin dag på stranda. Vi dro til Boucan Canot, og hadde en herlig dag! Himmelen holdt seg skyfri hele dagen, vannet var seriøst VARMT, bølgene var megastore, og stemningen var kjempebra. Det høres skikkelig overdrevent ut, men det var faktisk akkurat så herlig. Merker at jeg trengte en sånn gjennomført slapp stranddag. Regner med at det blir flere av de i løpet av oppholdet! Oh yes!

Marie viser årets strandmote

Det røde haiflagget vaiet i vinden, det gjør vel det permanent nå på strendene her. Boucan Canot er faktisk en av de strendene surfere har blitt drept i det siste. For de som ikke har hørt om det, så har det bare det siste året blitt en dramatisk økning i antall haiangrep på øya. Er det fordi der er flere surfere/haier i vannet enn før? Er det fordi en del av kysten er blitt fredet nasjonalpark? Man har ikke helt klare svar på hva som er selve årsaken til at angrepene har økt. Tror likevel vi ikke vil oppleve noe sånt, så lenge vi respekterer havet. Det er ikke vi som er sjefer der ute, nei! Bare i den lille vannstripa hvor bading var tillatt i går, ble vi nærmest mørbanket av bølgene, så det sier litt om hvordan man bør akte seg for elementene. Man får vel gode opplevelser så lenge man bruker litt sunn fornuft. Dagen på stranda fikk en perfekt avslutning da vi så flere knølhvaler dukke opp på overflaten for å trekke frisk luft. Jeg liker meg her!

Angående vær og klima: Vi er jo i selveste tråååpene her, så tropisk klima hører med, med høye temperaturer og fuktig luft. Her finnes det kun to sesonger; vinter og sommer! Nå er det vinter. Sånn går man kledd på la Réunion på vinteren:

De lokale gjør selvsagt ikke det, de går i JEANS og flip flops. Den første tiden trengte vi til tider både bukse og cardigan på kvelden, men nå begynner varmen virkelig å trykke. Så sommeren er rett rundt hjørnet! Lurer på hvordan jeg kommer til å takle det. Det er uansett HELT FANTASTISK deilig å bare tasse rundt i løse topper, shorts og sandaler. Livet er bra.

Øya er så fin! Kan ikke beskrive hvor kult det er å bare sitte på en benk på campus, også plutselig innse at du sitter under et palmetre. Eller å skue ut på det fantastisk blå havet mens du har forelesning. De to turene vi har hatt i skog, mark og fjell, har virkelig gitt oss et innblikk i all den forskjellige vegetasjonen som finnes her. Midt blant palmetrær finner du plutselig et bartre. Mye av vegetasjonen gir meg også assosiasjoner til Jurassic Park, eller LOST-øya. La Réunion er et vakkert sted. Utviklingsstudenter: snakker du fransk? Kom hit på utveksling!

Jeg har endelig kommet i gang med treningen! Det føles veldig herlig. Har vært på en time i orientalsk dans, som var gøy, og en time i hip hop, som var fantastisk gøy (og fantastisk slitsomt). Godt å svette litt, og deilig at det er så enkelt å komme til treningshallen. Vi bor bare to minutter unna, så terskelen er lav for å prøve all slags typer aktiviteter – som en ekte utvekslingsstudent! I kveld sto min første time i yoga noensinne på menyen. Det var.. spirituelt.

Den kjipeste delen av oppholdet her så langt, har vært møtet med det franske byråkratiet. Det er jo veldig viktig å få offisiell attestasjon på hvor du bor, for å få attestasjon fra legen om at du er frisk, for å få attestasjon for at du kan drive på med sport. Eller ha førti passbilder, siden hvert kontor må ha tre bilder hver. Eller fylle ut adresse og mailadresse tusen ganger. Var på biblioteket i dag for å registrere meg som bruker, og da hadde bibliotekaren ved et mirakel informasjon om meg i datasystemet sitt! Hun visste jeg kom fra Torvik, men ikke hva postadressen eller poststedet var. Og mailadressen min begynner visstnok med ingridlou, og ikke ingridlgj. Man kan vel ikke forvente så mye når man går på det nest dårligste universitetet i Frankrike! Jepp, dette i følge en offisiell ranking. Må likevel si at jeg var forberedt på mye lavere undervisningsskvalitet, og et mye mindre «proft» system. Selv om det er latterlig vanskelig å finne ut av noe som helst, handler det ikke bare om surfing og fallskjermhopping, men vi har faktisk ganske mye undervisning av helt ok kvalitet. Har hatt dårligere foreleser på UiO, that’s for sure! (til kullet mitt – dere vet hva jeg snakker om, yeees?)

Har blitt enig med meg selv om hvilke fag jeg skal ta, og timeplanen er nesten på plass! Marie skrev hvilke fag det blir. Det som er så fantastisk med min timeplan, er at jeg får mandager og tirsdager fri! Det betyr mye fritid! Eller kanskje ikke fritid, men mindre forpliktelser, og mer frihet til å legge opp hverdagen som jeg selv ønsker. Håper jeg klarer å benytte muligheten til å oppleve mest mulig, nå har jeg virkelig muligheten! Men vi får se hvor mye jeg får utnyttet disse fridagene når det kommer til stykket; leksene har allerede begynt å prakkes på oss!

Kan vel egentlig bare oppsummere med at det går veldig bra her. Føler virkelig jeg har kommet på plass, at ting går i orden, og at jeg er i gang med det livet jeg skal leve mens jeg er her. Og hjelp, hvor fort det går! Skal prøve å blogge litt oftere, og litt kortere i fremtiden, for dette blir bare litt for kaos merker jeg.

Ha det fint så lenge!

I morgen reiser vi!

…Eller jeg har vel egentlig reist allerede. På lørdag dro jeg til Paris, hvor jeg er noen dager hos min kjære Mamie. I morgen kommer Marie, og da skal vi fly sammen mot paradisøya vår! Alle hjerter gleder seg.

Sulten på nye opplevelser. …Høhø

Jeg har sett frem til å reise på utveksling veldig lenge nå. Allerede det første semesteret på UiO begynte jeg å surfe rundt på utvekslingssidene, og jeg skjønte fort at La Réunion var midt i blinken for meg. Det er på en måte Afrika, det snakkes fransk der, de har god mat, og sykt fine strender! Jeg har med andre ord vært veldig gira, veldig lenge. Så helt siden jeg fikk vite at jeg fikk plassen, har jeg jobbet med å få litt mer realistiske forventninger til hvordan livet på øya blir. Nei, jeg skal ikke ligge på stranda hver dag. Nei, det blir ikke alltid fint vær. Ja, det blir kjipt å møte den franske papirmølla. En dag før avreise er resultatet av disse mentale forberedelsene at jeg er i en ganske balansert tilstand, et sted mellom panikk og ekstrem glede. Dette blir spennende!

Skal blogge mer om øya når vi er i gang med livet der nede!

Advertisements

5 thoughts on “Ingrid

  1. Oh my, nå skjer det!
    «Now we gon’ take it to the moon, take it to the stars
    You don’t know what we been through to make it this far
    So many scars
    ‘Bout to take this whole thing to Mars
    (Lift off, ahh, ahh)
    (…)
    (20 seconds and counting)
    (T-minus 15 seconds, guidance is internal)
    (12, 11, 10, 9)
    (Ignition sequence start)
    (6, 5, 4, 3, 2, 1)
    (Zero, all engine running)
    (Lift off, we have a liftoff)»

    I selskap med Beyoncé, Jay og YE suser jeg ned til deeeeg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s