Sara

Oppsummeringsinnlegg

Tenkte jeg kunne oppsummere hele den australske opplevelsen litt for fremtidige utvekslingsstudenter til Bond 🙂

_MG_7286

Whitsundays sett fra luften

IMG_2013

Har fått en ny passion for småflyvning!

Visumprosessen…

kan enten være en veldig enkel eller veldig vanskelig og tidkrevende prosess. Min var det siste. Det viste seg det at hvis du har vært 3mnd eller mer sammenhengende ute av Norge, som jeg hadde vært, så måtte du ta full helsesjekk (Har du ikke vært ute så lenge får du visum innvilget ganske automatisk med mindre du har masse ulumskheter på rullebladet). Greit nok. Eller ikke. Siden jeg skulle til Colombia uken etter at jeg fant ut dette (og fristen var like rundt hjørnet) så måtte jeg få litt fortgang i prosessen og stakk til Volvat hvor jeg fikk time dagen etter. ’Ja ja, vi kan sende ut helseattest for visum til Australia, null stress’. Så etter diverse tester + blodprøver + røntgenbilder og et par tusenlapper fattigere var alt klart til å sendes til et eller annet kontor i Berlin. Flott. Men nei da. For etter å ha loket inne på governmentsidene til Australia finner jeg ut at EGENTLIG så vil de at du skal stikke til et helsekontor i England eller Tyskland, men hvis det ikke går kan du til nød stikke til to (TO!!!) godkjente leger i Norge, en i Oslo og en i Bergen. (Serr, Norges leger er da virkelig ikke noe dårligere enn Englands eller Tysklands?!) Og da skulle jeg til Colombia om to dager. Så hva gjør man da? Da setter man mamma på saken. Så mens jeg sitter inne i jungelen uten internettdekning, løper mamma rundt hjemme i Oslo og kjefter på Volvat, får en legetime hos den ene godkjente legen i Oslo (uten personen det gjelder til stede engang), får resultatpapirene fra Volvat godkjent av legen som til og med var på ferie og får sendt papirene til Berlin. Så var det et par nervepirrende dager hvor ingen visste helt hva som skjedde, ettersom jeg hadde fått masse purringer fra de australske myndighetene om at jeg måtte få sendt inn papirene sporenstreks ellers så var det byebye visum, men heldigvis gikk alt i orden. Må si at det var en rimelig stressende prosess og jeg var superredd for at jeg ikke kom til å få dra på utveksling bare fordi jeg ikke hadde gått til riktig lege. Australia er så latterlig strenge på hvem de slipper inn, men med en gang du er kommet inn i landet er alt greit. Men du må ikke stryke på skolen da, for hvis du stryker mer enn 2 semestre på rad tror jeg det var, så kan du som internasjonal student bli kastet ut igjen. Jepp.

Great Ocean Road

Great Ocean Road

Bond…

er en sykt bra skole. Punktum. Har ikke annet å si enn at jeg er utrolig fornøyd med skolen. Lærerne er flinke og veldig approachable og de hjelper deg ekstra hvis du trenger det (dette har jeg skrevet mer om i tidligere innlegg). Selve bygningene og campus er også veldig fint, med en lake i midten (som du ikke må svømme i for da blir du spist av bullsharks). De har et gedigent svømmebasseng, 4 beachvolleyballbaner (som nesten var høydepunktet for hele skolehverdagen for min del), treningsstudio, 4 tennisbaner, utendørs amerikansk fotballbane/gressplener, stor innendørs gymsal, 2 squashbaner og rom for yoga/pilates/boksing og diverse andre gruppetimer. (Puh da tror jeg at jeg har ramset opp alle fasilitene!). Fagene mine har jeg skrevet om før og er som sagt veldig fornøyd med dem også. Hadde Bond bare vært plassert litt mer sentralt hadde alt vært så utrolig mye bedre! Men alt i alt så var skolen høydepunktet mitt med hele utvekslingsoppholdet. FINAL TASK3_MG_4563

Robina…

er stedet hvor Bond ligger. Det er et typisk suburban area hvor ikke spesielt mye skjer. Det står på hjemmesidene til Bond at skolen ligger i Gold Coast. Ehm joa, Gold Coast suburbia kanskje, for selve byen Gold Coast er 45-60 min unna (med buss da, hvis du kjører tar det kanskje en halvtime. Skal aldri klage på norsk kollektivtransport igjen for bussystemet i Australia er ikke mye å skryte av). For meg så ble det litt lite å gjøre utenom skolen ettersom jeg liker litt byliv rundt meg og har bodd i Oslo hele livet, og jeg følte meg til tider litt låst på et sted siden jeg ikke kunne kjøre, ikke hadde sykkel, fordi bussene bare gikk to ganger i timen og det var langt til sivilisasjon. Men for all del, det var masse å gjøre på skolen, alt fra skolearbeid til sport osv, men noen ganger hadde det vært fint med litt flere inntrykk og å bare se skoleveien frem og tilbake til Bond. Det å dra på byen var også litt stress fordi man ble jo edru før man kom frem til utestedene.

LESSBLUR_MG_6412

Sydney

FINAL2_MG_6241

Mer Sydney

Varsity Shores…

var der jeg bodde. Jeg var jo ganske uheldig med de jeg bodde med, så jeg er kanskje ikke personen til å spørre når det gjelder boforhold. Men skal jeg uttale meg helt objektivt så var leilighetene absolutt mer enn levelige, hvor du har eget rom osv med pult, stor seng og bokhyller. Det er også to basseng på området, hvor det ene ble møtepunktet i helgene. Det var også veldig deilig å kunne ta et par timer ved bassengkanten hvis du ikke hadde forelesninger før på ettermiddagen. Varsity Shores er også veldig nærme Bond som er et stort pluss. Skulle jeg tatt et semester til på Bond hadde jeg kanskje bodd på noe som heter The Cape, The Reserve eller The Retreat. Dette er dyrere, men det er utrolig fint der og det er nærme både Bond og en liten gate, Market Square, med diverse butikker som alkoholforretning, liten matbutikk, apotek og restauranter/barer. Jeg hadde ikke bodd på skolen ettersom da må du spise i kantinen og jeg har hørt at den maten ikke er så veldig bra (som all kantinemat). På en annen side så likte jeg Varsity Shores ettersom det ble et slags møtepunkt for alle, ikke bare de som bodde der, fordi vi hadde et åpent barbeque area og det var alltid fester der, så det var deilig å bare ha et titalls meter å gå for å komme seg hjem. Hvis du som leser dette skal ta flere semestre på Bond så hadde det vært en ide å bo et eller annet sted nærme skolen første semester og så funnet deg noen å flytte sammen med i en leilighet i for eksempel Mermaid Beach (jeg husker ikke eksakt hvor mye de betalte, men det var absolutt overkommelig). Da er du nærme stranden og du kan sykle til skolen på ca 15 min.

IMG_1550

Halloweenfest. Jepp. Hornene mine har fjær. Første og siste gang for å si det sånn!

IMG_1297

En av mange sammenkomster i VS

Australia generelt…

anbefales!! Det er så mye å se. Jeg fikk dratt til Melbourne, Sydney, Brisbane, Gold Coast, Byron Bay, Whitsundays, Seabrook National Park og Great Ocean Road mens jeg var der og jeg skal definitivt tilbake for det er masse mer jeg vil se og oppleve, spesielt det å dra ut i outback’en. Australiere er vennlige og hjelpsomme, det er lett å komme seg rundt omkring selv om avstandene er ganske store. Backpackerkulturen er vel en smule harry etter min mening ettersom den er veldig partyfiksert og det som betyr noe er hvor mange dager i uken du drikker deg drita, ikke hva du har sett og opplevd, men ok, du finner andre hosteller også med litt mer down-to-earth-mennesker. Skulle jeg tatt et semester til i Australia ville jeg dratt til Brisbane eller Melbourne ettersom det var litt mer liv, kultur og personlighet der enn det det var i Gold Coast. Derimot er jeg ikke sikker på om noen andre skoler vil være like gode som Bond! Jeg trivdes absolutt, det var lett å møte mennesker, spesielt siden Bond har utrolig mange internasjonale studenter og virkelig satser på det. Kanskje hvis jeg hadde hatt lappen og hvis bussystemet hadde vært litt bedre (argh frustrasjonsmoment as!) så hadde jeg ikke følt meg så ’låst’ på et sted. Merker at noen av avsnittene fikk en litt negativ klang, men jeg hadde et utrolig fint opphold og har ikke angret et sekund! Det er alltid positive og negative faktorer som påvirker et utenlandsopphold, noen ganger er man heldig, andre ganger er man uheldig og jeg var begge deler 🙂

IMG_1908

 

FINAL3_MG_6308

Bondi Beach

_MG_6842

The Twelve Apostles

IMG_1621

Takk for meg!

 

Slik går nu dagan… 

IMG_1849

She’s alive!

Ny oppdatering! Jeg tenkte jeg kunne fortelle litt om de fire fagene jeg tar her på Bond: Communication Skills, Image & Photography, Digital Media Design og Film & TV Editing.

Campus.

Communication Skills er en del av et ’core’ program Bond tilbyr, det er fag alle må ta en gang i løpet av graden sin, jeg tar det helt frivillig selvsagt siden jeg bare er her et semester. Coreprogrammet skal lære deg basisevner som for eksempel public speaking, reasoning skills eller communication skills, som jeg tar, og de skal gjøre deg mer forberedt til universitetsnivået og arbeidslivet. Hittil har det gått mye ut på hva som karakteriserer en god leder, hvordan referere og hvordan skrive et godt essay og vi har hatt to innleveringer foreløpig. Læreren skremte livsskiten ut av meg i starten. Jeg tror den beste beskrivelsen av henne må være perfekt husmor som alltid holder kustus på ungene sine samtidig som hun baker pai møter tidligere politikvinne som har jobbet kriminell ungdom. Hun er typisk superkvinne som krever respekt av alle hun møter og er rimelig rett på sak. Etter første time hadde hun lært seg alle navnene på studentene i tutorialsene, så det er litt småskummelt å sitte i forelesningene hennes fordi plutselig kan hun bare ’Miss Sara, what is type X leadership?” Og vi snakker exphil-auditorium her, ikke noe lite klasserom og å snakke foran store folkemengder er jo ikke akkurat min favoritthobby. Comm Skills er det eneste faget som  holdes i slike store auditorium, i alle mine andre fag så er det maks tredve elever og timene holdes i rom på størrelse med seminarrommene hjemme på UiO. Det gjør jo at kvaliteten på undervisningen går betydelig opp, det er lett å stille spørsmål (jeg er ikke en av de som hever hånden og spør om ting hjemme, men her stiller jeg spørsmål hele tiden) og man får et helt annet lærer-elev forhold.

I Film & TV Editing lærer vi mye om filmhistorie, ikke sjangre osv, men mer teknisk, om hvordan de kom frem til hvor mange pixler et frame skal bestå av og hvordan man kan komprimere informasjon mest mulig uten å miste kvalitet osv. Høres kanskje litt nørd ut, men det er ganske interessant. Film & TV er vel kanskje det faget jeg sliter mest med fordi det er så mye teknisk og nytt. I tutorialsene så redigerer vi diverse oppgaver vi blir gitt, her sliter jeg også en del fordi vi bruker Avid Media Composer, et program jeg aldri har brukt før. Hittil har vi bare hatt en innlevering, vi skulle redigere et 15minutters langt intervju i riktig rekkefølge, men vi har en online test hver torsdag så det er nok å gjøre.

«The Thinking Steps», jeg klarer ikke engang holde en samtale ned disse trappene fordi man må konsentrere seg så utrolig hardt når man går ned.

Digital Media Design vil jeg tippe er ganske likt som grafisk design. Vi lærer Adobe Photoshop og Illustrator  i tutorialsene (seminarlederen vår er helt rå i photoshop) og i timene så lærer vi blant annet om kunsthistorie, typografi og farger. Disse forelesningene blir litt tørre for min del, hvor lenge kan man snakke om seriffer liksom? Ganske lenge tydeligvis, ca to timer. Men læreren er kul, hun minner litt om Cruella de Ville (bare at hun er superhyggelig og ikke det minste ond) vs gal professor for det grå korte håret hennes står rett opp til alle kanter, akkurat som hun kommer rett fra kjemilaben og noe har eksplodert i ansiktet hennes. Forrige uke så skulle vi levere inn et egendesignet business card og om et par uker skal vi lage en fiktiv movieposter. Ja, mange av dere tenker sikkert at dette bare er et tullefag, men det er deilig å få utløp for og få brukt kreative skills og faktisk produsere noe, selv om det bare er et enkelt business card, istedenfor å kun bli foret med informasjon og meninger. Man lærer og bruker seg selv på en helt annen måte hvor man lærer noe og faktisk bruker det i praksis rett etterpå.

Image & Photography er mitt favorittfag, mest fordi det er akkurat som jeg forestilte meg. Hver uke må vi levere inn et bilde vi har tatt i løpet av uken og forelesningene består av å kritisere bilder, lære om komposisjon, lære alt det tekninske når det kommer til sensor, ISO, blenderåpning, objektiver osv. og redigere bilder i photoshop. Jeg tar meg selv i å lese i fotografiboken på sengen før jeg legger meg fordi jeg synes det er så interessant. Misforstå meg rett, jeg liker virkelig utviklingsstudier og alt hva det handler om, men jeg hadde helt glemt følelsen av å lære/lese om noe fordi du VIRKELIG er interessert og synes det er gøy. Artiklene vi leser på UiO er selvfølgelig interessante, men som oftest får jeg ikke tvunget meg igjennom de før etter at jeg har prokrastinert i et par timer. Her gidder jeg ikke engang sjekke hva vi skal ha lest til neste time fordi jeg mest sannsynlig allerede har lest det. Neste uke skal vi levere inn en portefolio med 14 bilder som alle har forskjellige krav. For eksempel skal vi fryse bevegelse, ta portrett ute og inne og ta et bilde som kunne vært i et interiørmagasin. Apple Store her tilbyr btw Photoclub som jeg  har blitt med på, bare for å få litt mer inspirasjon og lære enda mer. Da møtes vi 08-10 på søndager (STRESS – det betyr at jeg må stå opp 0615), men jeg synes faktisk det er verdt det.

Som dere kanskje skjønner så er undervisningsmetodene her helt annerledes enn på UiO. Her holdes du konstant på ballen gjennom innleveringer, multiple choice prøver og framføringer. På UiO går du rundt med en konstant følelse av at du burde lese mer, mens her så vet du at når du er ferdig med en assignment, så kan du slappe litt av til neste assignment kommer og du kan ta deg en fridag eller til og med en frihelg med god samvittighet. Denne formen for læring er så utrolig mye bedre synes jeg, og jeg gruer meg litt til å komme tilbake hvor alt er opp til deg selv igjen med lite oppfølging osv. Lærerne her er så hjelpsomme, alle vet navnet ditt og om du trenger ekstra oppfølging eller en ekstra gjennomgang av noe er alle åpne for det.

Ellers har jeg vært syk de siste tre ukene med bronkitt og influensa så jeg har vært litt redusert. Jeg har også klart å forstue flere ribbein fra all hostingen som har gjort at jeg ikke har kunnet være med på alt jeg pleier å drive med som beachvolleyball, tennis og diverse sosiale sammenkomster. Men jeg begynner å bli bedre, jeg er tilbake i skoletimene, og jeg regner med at ribbena heler seg selv bare jeg holder meg i ro. Neste uke så skal jeg og to andre jenter en langhelg til Sydney så jeg håper jeg er bedre til det!

Her er noen bilder fra da vi dro til Byron Bay en helg, og Seabrook National Park.

Stephanie fra Brasil, Julie Frankrike, Julia Tyskland, Fanny Frankrike og Nicole Tyskland.

Keith, Julia, Clemens og Quentin. Vi så hval og delfiner fra et utkikkspunkt!

Bra gjeng i Byron.

(Juho fra Finland, Nicole, Anna fra USA, meg og Stephanie). Roadtrip til Seabrook National Park i verdens minste bil. Like tuna in a can.

Bursdagsdrinks med gjengen 1. oktober!

Piz’n’luv ❤

Første oppdatering, bedre tidlig enn sent. 

Så mye har skjedd siden jeg dro at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal starte. Jeg har vært på farten hele tiden så det å faktisk sette seg ned å skrive ned hendelsene har virket som
en utrolig stor og slitsom oppgave, but here goes.

Ok, så jeg forlot Norge for over 5 uker siden, 12. august for å være helt eksakt. Følelsen av tid har jeg mistet helt, på en måte føles det som om det var forrige uke jeg vinket farvel til en gråtkvalt mamma på Gardemoen, på en annen måte så føles det ut som jeg har vært her en hel evighet. Første stopp var Fiji for jeg tenkte, jeg skal til andre siden av jorden – hvorfor ikke ta et par ukers ferie først når jeg allikevel skal så langt. Fiji var fantastisk og jeg hadde 10 dager på 5 forskjellige øyer. Strendene var hvite og til tider helt øde og jeg møtte masse kule reisende.
Jeg må innrømme at jeg var litt nervøs for å reise helt alene, men fra øyeblikket jeg satte meg på flyet føltes det som verdens mest naturlige ting og jeg har ikke angret et sekund. Du møter helt andre mennesker og får helt andre opplevelser enn om du hadde reist med
noen du kjente fra før.

Image

Blue Lagoon Island

Image

Mantaray Island (møtte nordmenn!)

Image

Solnedgang med folk fra bla Australia, Tyskland og England.

New Zealand

Etter å ha tatt farvel med varmen på Fiji (sadface) så dro jeg 8 dager til New Zealand for å besøke my eternal wingman (hjerte hjerte), Anne-Marie. Hun viste meg rundt i Auckland og jeg fikk møte vennene hennes (ja, believe it or not, hun har fått venner). Det var kult og jeg likte Auckland veldig godt, kanskje ikke som
turistby, men å bo der over lengre tid virket bra og jeg skjønner veldig godt hvorfor hun trives. Etter å ha hatt countless samtaler om hvor man er fra, hvor man skal og hvor man har vært, var det digg å kunne snakke med en som har kjent meg litt lenger enn 3 timer og dagene gikk til sladring om gammelt og nytt. Siden hun hadde en del skolearbeid dro jeg på en tre-dagers Kiwi Experience busstur til Paihia/Bay of Islands og Cape Reinga, helt helt nord i New Zealand. Utrolig bra tur, anbefaler virkelig å se New Zealand på den måten, altså med buss. Bussjåførene er laidbacke og sier ’sweet as’ fire ganger i hver setning og det er veldig lett  komme i kontakt med andre. New Zealand skal jeg definitiv tilbake til, naturen var fantastisk og de lokale utrolig vennlige og gjestfrie.

 

Image

På toppen av Mount Eden, Auckland City.

Image

Lunsjstopp

Australia

Lørdagen 1. September dro jeg til Australia hvor O-week, typ fadderuken, og innflyttningsdag startet mandagen etter (jeg tilbragte de to første nettene i Australia på hostell). Dagen jeg kom blåste det og var drittkaldt og jeg tenkte bare ‘forlot jeg Norge for dette??’ Det var vindjakkevær og stranden var uaktuelt.
Urutt start. Heldigvis har det bare blitt varmere siden den dagen, selvom det fortsatt kan være buksevær til tider (kriiise!). Fadderuken på Bond University var ikke som på UiO hvor to uker er pakket med aktiviteter fra soloppgang til solnedgang. Vi hadde ikke faddergrupper så det var ingenting du virkelig måtte være med på, med unntak av et par eventer. Derfor måtte man jobbe ganske aktivt for å komme i kontakt med folk, alt var opp til deg selv. Heldigvis hadde jeg allerede møtt noen Bondstudenter på hostellet jeg bodde på så
jeg hadde ihvertfall noen å forholde meg til. Første dagen hadde vi Into The Jungle Party hvor man skulle kle seg opp som ett eller annet som hadde med jungelen å gjøre (obviously), dagen etter var det Coctail Event hvor alle de nye studentene skulle mingle,
spise fingermat, rektor holdt tale osv. Moro for unga. Ellers har vi hatt beach-day hvor alle de nye studentene dro til stranden, Tight and Bright-party, BBQ’s (australienerne er ramme på å grille, de gjør jo fader meg ikke annet!) og diverse andre
sosiale sammenkomster.

Varsity Shores

Image

Stedet jeg bor heter Varsity Shores (off campus accommodation) og det er en 6min gåtur fra campus. Det er en lang avsperret gate med rundt 100 villaer hvor det bor mer eller mindre kun Bondstudenter. Man kan bo on campus også, men da må følge en såkalt dining plan, altså at man må spise alle måltider i kantinen så det var uaktuelt for meg. Jeg har mitt eget rom, men deler bad med en av de to jentene jeg bor med og ellers har vi kjøkken, stue og liten hageflekk – absolutt levbart! Begge er australske og studerer medisin og counselling. I starten ble jeg ganske skuffet over å ikke bo med andre internasjonale studenter, for de tre første dagene så jeg knapt roommate’ene mine. Siden de begge har vært her flere semester har de allerede sitt eget liv og er ikke like interessert i å bli kjent med nye mennesker. Jeg følte meg litt som en fremmed som bodde midlertidig i huset deres ettersom det ikke var gjort klart noe plass til meg. Kjøleskapet var fullt, kjøkkenskapene opptatt, badet var fullt av klær… Derfor har jeg rett og slett bare måttet oppta plass så nå funker ting nogenlunde greit. But still, jeg liker best å velge de jeg vil bo med selv og ikke bare bli plassert sammen med fremmede mennesker, så Stine, du er savnet! Nå synes jeg boforholdet vårt er veldig greit, ettersom når jeg kommer hjem er jeg som regel så sliten av å være sosial at jeg egentlig bare vil ha det litt rolig uten å måtte bruke masse energi på å holde en samtale igang.

Som sagt så gikk det veldig opp og ned den første uken, spesielt siden jeg aldri så de jeg bodde med og jeg ikke hadde faste mennesker å forholde meg til, men nå som jeg har blitt kjent med masse mennesker og vet litt mer hvor jeg har folk, er det sosiale livet mitt her helt konge. Det skjer alltid et eller annet her i Varisty Shores, enten det er en fest, barbeque eller bare en chill hengkveld, og skjer det ikke noe her så er det alltid en eller annen gathering i et av de andre studentsamfunnene. Jeg har blitt kjent med mennesker fra hele verden; tyskere,
sveitsere, norske, danske, franske, finner, canadiere, australske osv. Og dere vet hva det betyr; masse nye facebookvenner! Woho! Hehe neida. Joda.

Det er visst rundt 30 norske her som jeg har sett har hengt med hverandre, men jeg har prøvd å unngå de litt for da vil jeg bare ende opp med å snakke norsk, og det er ikke meningen med oppholdet mitt. Derimot har jeg blitt kjent med de norske som har kjørt samme taktikk som meg. Engelsken går det utrolig bra med, ikke at jeg hadde de helt store problemene før jeg dro, men jeg merker at jeg trenger ikke tenke før jeg snakker og vokabularet har blitt mye større.
Faktisk kan det gå flere dager mellom hver gang jeg snakker norsk.

Image
11-timers pub crawl, slo nesten UiO’s bar-til-bar… men bare nesten.

Skolen

Image

Jeg skal nå starte week 3 av skolen og alle tutorials/computer labs og lectures er i full gang. Jeg har rundt 16 timer skole i uken, fredager fri som er heldig for torsdag er studentenes gå-ut dag, akkurat som i Oslo. Da henger vi ofte på Don’s som er skolens pub. Jeg kan ha alt fra to timer til 6 timer skole på en dag, og starte 08 og avslutte så sent som 19. Foreleserne er utrolig flinke og det gis mye oppmerksomhet til den enkelte student. Denne servicen reflekteres jo i prisen da, ettersom Bond er langt fra gratis. Det tas fravær i hver time og du kan stryke faget hvis du har for stort fravær. Faktisk så kan du risikere å bli kastet ut av landet hvis du stryker i mer enn to obligatoriske fag eller stryker to semestre på rad! Nå gjelder jo ikke dette meg, men sykt! Australia as, så utrolig strenge på hvem de slipper inn. Klassene er så små som det seminarene er hjemme I Oslo, rundt 15-30 elever, og forelesningene foregår ikke i auditorium, men i små grupperom. Tutorials kan være alt fra fire elever til 15. Etter å ha blitt vant til å kun være en i mengden på UiO er det rart å plutselig bli lagt merke til og at lærene vet hvem du er. Jeg kan fortelle litt mer om fagene mine og skolen generelt i neste oppdatering (merk at jeg kaller det ‘oppdatering’ og ikke ‘blogginnlegg’)!

Ettersom jeg har tatt omtrent null bilder fra Australia så langt (tight and bright fyllafest er ikke akkurat stedet for et dyrt speilreflekskamera) så får dere nøye dere med et ekstra bilder fra Fiji og New Zealand!

Image

Image

ImageImage

Image

iImageImage

Where the two oceans meet, helt nord i New Zealand.

Btw, mitt australske nummer er 0435 829 633 og adressen min er

Sara Nordby Thoresen
4 University Drive (apartment 66)
Robina
Queensland 4226
Australia

i tilfelle noen av dere har lyst til å kontakte (jeg har jo tross alt bursdag om 9 dager hinthint)

Bloggæst! (kleint)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s